Fra boken Bevisstheten og oppmerksomhet
Bevisstheten er det nærmeste vi kommer noe som virkelig er vårt. Oppmerksomheten er den delen av bevisstheten vi selv kan rette, ut mot verden eller inn mot en tanke, et minne, et sug i magen. Den fanger ikke alt. Mye siver inn utenom, som lyder vi ikke merker og stemninger vi ikke vet hvor kommer fra. Men det som skal oppleves klart, må gjennom den. Det som styrer oppmerksomheten din, har derfor et grep om det innerste du eier.
Alt som trer klart frem, krever oppmerksomhet. Den brukes øyeblikk for øyeblikk og kan ikke spares til senere. Oppmerksomhetsøkonomien lever av akkurat det. Jo lenger du blir ved skjermen, desto mer finnes det å selge. Men den største verdien oppstår når hundretusener vender seg mot det samme på én gang. Der begynner bevissthetssynkroniseringsøkonomien. Ordet er en munnfull, men fenomenet er enkelt å kjenne igjen. Og verdien det handler om, er eldre enn pengene. Den har hett tro, samhold og makt.
Denne samkjøringen er ikke ny. Kirkeklokkene fikk en hel bygd til å legge fra seg arbeidet og gå samme vei, før de fleste kunne skrive. Dagsrevyen fikk et helt land til å sette seg ned klokken syv. Men både presten og programsjefen trengte noe å samle folk rundt, en gud, en opplesning, et innhold.
Det innholdet har appene sløyfet. Hva du tror på, spiller ingen rolle. Du og naboen kan mene det stikk motsatte om vindmøller og vaksiner. Det avgjørende er at dere begge tar frem mobilen i hver tomme stund og skroller. Hvorfor dere skroller, spiller heller ingen rolle. Uro, rastløshet, kjedsomhet eller bare lyst på litt underholdning. Alt blir til klikk, tid og reaksjoner som telles, veies og selges i sanntid. Appen er gratis fordi noen andre betaler. Det de betaler for, er ikke deg alene, men alle som er der på én gang. Annonsørene er de vanligste kjøperne, men ikke de eneste. En lansering, en kampanje, en valgkamp kjøper det samme. Selve verdien er samtidigheten.
Boken følger sporene inn i bevisstheten, fra sansene og behovene som aldri mettes til lukkede fellesskap, massepanikk og signalene som samler mennesker på tvers av tid. Kirkeklokken, fanfaren og varsellyden tilhører ulike verdener, men gjør noe av det samme. De får mange til å vende seg samme vei samtidig. Målet er å undersøke hva dette grepet gjør med det innerste vi har, og om det går an å beholde kontrollen.